Årets eventyrer på verdensrekord
Johanna Davidsson er den første svensken og den raskeste kvinnen i verden som har gått tur-retur Sydpolen alene. Ikke rart at hun er Årets eventyrer!
On Julaften 2016 ankom en sliten Johanna Davidsson sitt endelige mål på Sydpolen etter 38 dager, 23 timer og 5 minutter på ski. Hun hadde endelig nådd sitt endelige mål og ble den raskeste kvinnen i verden til å gjennomføre denne reisen. Hun tenkte imidlertid ikke på verdensrekorden før helt på slutten.
- "I begynnelsen hadde jeg mat for 50 dager, og jeg visste ikke hvor fort det ville gå, men jeg merket at det gikk raskere enn jeg trodde. Da jeg hadde 30 kilometer igjen, innså jeg at jeg hadde en sjanse til å ta denne kvinnerekorden og klare det til julaften. Da bestemte jeg meg for å prøve å gjøre det, sier Johanna Davidsson.
Men akkurat da hun hadde bestemt seg for å løpe mot verdensrekorden, ble det vanskeligere. Den siste strekningen gikk i større høyde med tynnere og kaldere luft. Snøen var som "sandpapirsnø", og det ble tyngre og tyngre å trekke kjelken med all pakkingen.
- I stedet for å være fornøyd med meg selv over at alt gikk så fort og bra, ble det tregt. Så ble jeg sliten i både hodet og kroppen. Jeg hadde holdt på i en måned uten en eneste hviledag, så det var noen tunge dager da jeg tenkte: "Hvorfor presser jeg meg selv? Jeg burde nyte dette". De siste dagene var de tyngste, men jeg var sta, jeg skulle klare det!
Johanna Davidsson på treningstur over Svalbard. Foto: Ellinor Falkgjerdet
Antarktis er en stor isbre som er litt kupert, men stort sett flat. Det blåser mye, og solen går aldri ned. Det finnes ingen levende dyr, det eneste som møter deg er en enorm hvit flate. For sykepleier og eventyrer Johanna Davidsson var dette drømmen.
- "Jeg liker snø og vinter, og jegras til polare strøk, både langt oppe og langt nede. Antarktis har tiltrukket meg fordi det er et usivilisert sted der ikke mange mennesker har satt sin fot. Jeg har alltid tenkt at det hadde vært kult å reise dit.
Bortsett fra de siste dagene på slutten synes hun ekspedisjonen gikk bedre enn forventet.
- "Jeg hadde forberedt meg på at det ville bli kaldt, mye vind og tøft, og at jeg ville bryte sammen. Jeg prøvde å innstille meg på det og tenke at hvis det ikke er så jævlig, så er det en bonus.
Johanna Davidsson hadde mange herlige øyeblikk under reisen frem og tilbake til Sydpolen, og hun husker spesielt godt de gangene det slo henne at hun faktisk hadde klart å realisere drømmen sin.
- "Når det var lett og jeg hørte på musikk og følte at jeg ikke ville være noe annet sted, følte jeg meg så lykkelig. Det var så verdt det", sier hun.
Du ble nylig kåret til Årets eventyrer, hvorfor tror du at du vant?
- Hvis man ser på historien, er det ikke mange svensker som har gjennomført egne ekspedisjoner til Antarktis. Det er en ganske uvanlig tur å gjennomføre, og det tror jeg spiller en rolle. Og jeg håper det er klart at den største drivkraften for meg er at jeg liker å være ute på tur og oppleve Antarktis. Jeg håper at jeg inspirerer andre til å dra på sine drømmeturer!
Hun gikk på ski fra Hercules Inlet ved kysten av Antarktis til Sydpolen, verdens sørligste punkt.
Johanna Davidsson er ingen nybegynner når det gjelder polarekspedisjoner eller soloturer. Hun har tidligere padlet alene langs den svenske og finske kysten i tre måneder, og i 2014 dro hun til Grønland sammen med en av søstrene sine, en opplevelse hun husker godt.
- "Jeg syntes det var kjempefint og likte det så godt. Jeg fikk lyst til å gjøre noe lignende igjen. Antarktis er også et stort isplatå, og det var en drøm før. Nå følte jeg meg mer klar, hadde mer erfaring og tenkte at det er mulig hvis jeg bare satser på det.
Hva var den største forskjellen mellom å gjøre et slikt eventyr sammen med noen og å gjøre det alene?
- Den største forskjellen er at jeg må stole helt og holdent på meg selv. Jeg måtte ta alle avgjørelser og være enda mer påpasselig med å ikke la noe glippe. Jeg var nøye med å spise, tenke på alt jeg gjorde og holde humøret oppe. Når man er to, kan man oppmuntre hverandre, men jeg måtte sørge for å oppmuntre meg selv. Jeg prøvde å holde en god spiral og ha et godt tankesett slik at jeg ikke endte opp med tunge tanker.
Hva tenkte du på i løpet av all denne tiden alene?
- Jeg fikk tid til å tenke på mange ting; ting jeg har gjort og ting jeg vil gjøre. Hvis jeg var sliten, var det vanskelig å la være å tenke: "Hva er klokken nå? Hvor mange kilometer har jeg gått? Hvor mange har jeg igjen?". Det var forskjellig fra dag til dag. Men hvis jeg var lei av mine egne tanker, hørte jeg på en lydbok eller musikk.
Stahet og besluttsomhet var det viktigste for å realisere Johanna Davidssons polardrøm. Foto: Anna Lovehed
Johanna Davidsson er en aktiv person som liker å klatre, gå turer i hjembyen Tromsø og stå på ski. For å forberede seg til ekspedisjonen fortsatte hun å trene som vanlig, men dro to-tre tunge dekk etter seg for å øve på sleden som bar den 110 kilo tunge sekken.
Hun var svært målbevisst og jobbet hardt med alle forberedelsene i nesten halvannet år før turen startet, tok opp banklån og lette etter sponsorer. Men den mentale treningen var etter hennes mening viktigere enn den fysiske for ikke å miste interessen under ekspedisjonen.
- "Jeg tror at all den tiden og innsatsen du legger ned, er en del av det å ville gjøre det. Da jeg først var i gang, var jeg så takknemlig for endelig å kunne starte og gjennomføre drømmen min, og det var ikke aktuelt å gi opp.
Planen var å gå i en time og stoppe i fem minutter. Gå i en time, stoppe i fem minutter. Og det gjorde hun i 38 dager. Hun kom tilbake med en drage på 12 dager, mer enn en uke raskere enn forventet.
Hva var det viktigste du hadde i sekken?
- Jeg hadde ikke kommet langt uten kjøkken og drivstoff til å spise. Så er teltet superviktig, og dunjakken. Det er behagelig å kunne krype inn i en stor, varm dunjakke, så det var en ting jeg satte veldig stor pris på. En gang mistet jeg den ved et uhell og måtte snu og gå tilbake på ski i nesten en time før jeg så den.
Johanna Davidsson bor i Tromsø, hvor hun ofte er på tur, her trener hun før polarekspedisjonen. Foto: Anna Lovehed
Hvor kaldt var det?
- Minus 25-30 på det kaldeste, og noen ganger var det vind også. Frosteffekten gjør det kaldere enn som så, så det gjaldt å være rask hvis man måtte stoppe for å gå på toalettet eller ta av seg hanskene.
Hvordan fungerer hygienen på en slik tur?
- Det finnes ingen dusj, du må vente! Jeg hadde våtservietter med meg og kunne varme opp vann for å vaske hender og ansikt, men ellers er man ikke særlig fresh. Det er kanskje ikke det morsomste med å være ute på turné, man må bare ta det, og man klarer ofte mer enn man tror, sier hun og fortsetter:
- Så må man være forsiktig hvis man får sår eller lignende. Siden man er så langt unna alt, må man ta vare på seg selv. Jeg tar faktisk mer vare på meg selv på turné enn hjemme fordi det er så viktig å holde seg frisk.
Ok, hva er det viktigste for å gjøre slike ting?
- Å være litt sta. Det er mye arbeid i forkant, så du må være målbevisst. Det viktigste er egentlig at du har lyst til å gjøre det, dels for å holde motivasjonen oppe, men også for å komme i gang. Så må man prøve å ha en positiv innstilling for å takle problemer hvis noe ikke går som man vil.
En selfie fra Antarktis! Hvis du vil lese mer om Johanna Davidssons eventyr, finner du nettsiden og bloggen hennes her. Du kan også følge henne på Instagram @solosister2016.
LES MER: Hvordan finne og opprettholde treningsmotivasjonen?
